Disse øyene ligger øst for fastlandet, ganske langt opp, i staten Kelantan, som er den mest konservative muslimske staten i Malaysia. Men her på øya er det ikkeno religionspoliti. Ikke at det hadde hatt så mye å si for oss uansett. Her er det vel tilsammen 1000 innbyggere, ingen biler, og ikkeno liv om kveldene. Men strendene er hvite og vannet er krystallklart, og det er ikke feil.

Her er noen bilder av det vi har gjort de siste dagene:

Vi kjørte speedbåt ut til øya. Det var fryktelig morsomt, synes jeg. Beste båtturen ever. Det gikk så fort og vi hoppet så høyt!

Jeg har kjøpt meg (snikfotograferings) zoom linse, så jeg har tatt masse snikbilder av folk:

(Mari var redd for å kjøre båt)

Varaner er det her også, men de er ikke farlige. Bare ekle.

På kvelden på eksamensdagen brant vi pensum som vi ikke trenger lenger, for å lette litt på vekta. Det var veldig gøy.

Også hadde vi eksamensfest etterpå:

Vifter er vi glade i her nede. For det er så varmt.

I dag har vi dagen fri og jeg og Lisa skal på quest, denne gangen for å oppdage øya.

Vi har jo selvsagt hatt skole her også; masse spennende forelesninger, hjemmebesøk hos metodister og tempelbesøk har preget oppholdet litt. Men mest shopping. Og masse god og litt mer vestlig mat, selvfølgelig. Var til og med noen som hadde robbet butikken for Wasa knekkebrød.

Vi har lært om hvor spesielt Malaysia er i seg selv, men jeg tør ikke blogge om det av frykt for å bli satt i fengsel ellerno sånt, så de spesielt interesserte kan google dette ordet: bumiputera og lese selv.

Her er dette vi har gjort på fritiden:

Vi fant Norgebjørnen og måtte kose litt på den.

Det var egentlig ganske mange bjørner der.

Gjett hvor denne er fra!

Og denne!

Og denne!

Vi besøkte nasjonalmoskeen og måtte ha på oss dekkende klær. Vi ble ganske fine.

Vi har vært i Batu Caves:

Den store gull-statuen er Murugan, guden de tilber under Thai Pusam. Thai Pusam festivalen pågår også i Batu Caves, og de hadde ikke ryddet etter den når vi var der; det var søppel over alt. Slik så det hvertfall ut inne i grotta. Også gikk det an å gå veldig langt inn, men det kosta penger.

De hadde en Hanuman-statue også, som Lisa absolutt skulle ta på låret til. Hanuman er apeguden fra eposet Ramayana, tidligere omtalt i blogginnlegg fra Sri Lanka.

Petronastårnene by night!

Også kjøpte jeg meg zoomlinse til kameraet i bursdagsgave til meg selv, så nærme kom jeg (fra samme ståsted):

Noen av oss besøkte Putrajaya, et område utenfor byen med litt mer stil, mange av departementene har kontorer her:

Der var det en moské bygget i stål, veldig fin.

Og en annen fin moské!

Jeg, Therese og Kristine ble med en fyr vi møtte på Langkawi og kompisen hans til utsiktspunktet i byen på nattestid dagen før vi dro videre, det var veldig fint å se KL by night. Tårnene hadde slukket, da, det var litt kjedelig.

Linn var skikkelig effektiv i lukking av koffert dagen vi skulle dra!

Jeg fikk en oppblåsbar sjiraff i bursdagsgave av Ida, Therese og Kristine. Den ble med til Perhentian, for å si det sånn.

Apropos Perhentian; nå er vi her. Og her skal vi bli i 3 uker. Her finnes det ikke biler, men bare strender, skog, sjø og mygg. Det er koselig her. Nytt innlegg kommer snart! Forhåpentligvis med masse fine bilder siden jeg har fått meg ny linse og sånt.

Tamilene er opprinnelig fra Sør-India og de er Shivaittiske hinduister, altså at de har Shiva og hans familie/avatarer som hovedguder. Under Thai Pusam feires Shivas sønn, Murugan, Ganesha (guden med elefanthodet) sin bror. I Nord-India kalles Murugan for Skanda. Thai Pusam feires bare i Singapore, Malaysia og Mauritsius, noe som er litt spesielt i og med at det oppstod i India for mange hundre år siden. Tamiler i India vet knapt at det feires.

Datoen for når Thai Pusam skal være bestemmes i mai året før. Så i mai 2011 fant de ut når det skulle være i år. Dette er fordi (med forbehold om feilinfo:) planeten Jupiter skal stå i en viss posisjon i forhold til et stjernebilde, og månen i forhold til dette. Derfor ble det i år 7. februar.

Murugan er altså guden som tilbes under denne festivalen, og det er mange festivaldeltakere som ikke vet hvorfor. Heldigvis er vi her for å studere religion, så det vet vi. Det har seg sånn (kort fortalt) at guden Shiva ba i sin tid en ånd, Idumban, (som hadde fysisk form) om å flytte to åser fra Himalaya og ned til Sør India. Disse flyttet han som vist på bildet:

Idumban var altså den første som bar en kavadi, en byrde. Murugan var i Sør-India og tok i mot Idumban når han kom med åsene og plasserte de der Shiva og Murugan ville ha de. Murguan sa da at «alle som bærer en byrde for meg skal få en velsignelse». Derfor har tamilene denne festivalen i dag, hvor de bærer byrder for Murugan.

En byrde kan være mange ting: kvinner har gjerne en krukke med melk de bærer til det første Murugan-tempelet som ble reist her i Penang og heller over statuen av ham. Noen menn har store «hodepynter» (i mangel av et annet ord) som kan være opptil to meter høye. Og mange har det vi kanskje synes er verst: kroker festet i huden. Noen få har spikersko. Det er også populært å feste både små og større spyd gjennom kinnene og tungen og i pannen. Det er nesten flere som gjør dette, fordi det er litt enklere.   Dette ser fryktelig vondt ut, men de mener selv at de er i en transe og er så fokuserte på Murugan og velsignelsen de skal få at de ikke føler smerte (men etter å ha sett i dag tror jeg ikkeno på det). De blør heller ikke, får ikke arr og ytterst sjeldent infeksjoner. Hvorfor vet jeg ikke, men de mener selv det er på grunn av Murugan. Det som derimot er vondt, er å ta ut alle krokene etterpå.

Advarer om bilder som kan oppleves som meget sterke.

Alle disse små krukkene er festet med små kroker. Det tar ofte flere timer å feste de, og det er ikke sjeldent de må begynne på nytt fordi de har festet noen feil og ikke fått plass til alle.

Dette tempelet var målet for vandringen på 8 kilometer med kroker, spiker og det hele. Dette tempelet var det første Murugan-tempelet som ble bygget i Penang under kolonitiden. Her tok de ut krokene og helte melk over Murugan-statuen.

Legger ut noen litt koseligere bilder fra festivalen også. Det var en skikkelig 17. mai stemning der, alle hadde pyntet seg i sine fineste sarier, det var masse små barn, boder langs hele veien, høy musikk og god stemning generelt.

Penang er altså en litt mer storby enn Langkawi var. Ingen strand, bare masse kjøpesentre. Noen av jentene har gått bananas allerede, og vi har ikke kommet oss til Kuala Lumpur ennå en gang. Briller og linser er veldig billig her, og jeg er sikker på at innen vi drar har halve gjengen designerbriller til 1/3 av hva det koster i Norge. Vi har ikke gjort så mye annet ennå; vi har forelesninger hver dag og har vært litt rundt og sett på div templer.

Det som er litt kult med Penang er at det er 70 % kinesere her, som migrerte hit etter at britene kom. De har klart å bevare sin kultur og sin tradisjonelle religion (noen er buddhister også, men taoismen og konfutsianismen er sterk), og hele området er bare en stor Chinatown med “Little India” hvor alle tamilene bor i midten. Og mye kinesere betyr mye artig mat. Vi har en foodcourt rett rundt hjørnet for hotellet hvor vi har spist middag hver dag:

Jeg har spist fried frog chinese style

De hadde ais cream!

Vi har besøkt masse templer, og lært oss hvor handikapvennlig Malaysia egentlig er. Kristine S.(takkarsen) har tråkket over og røket leddbåndet og blir trillet rundt av oss i rullestol. Folk er veldig greie og skal hjelpe til, men det er mye fortauskanter her.. Alle skal med! Uansett.

Vi ble “spådd” i det tradisjonelle kinesiske tempelet her, og trakk en pinne hver med et nummer på som vi senere fikk en lapp med hva betydde. På min stod det at jeg kom til å oppnå suksess i det jeg ville, jeg måtte bare vente litt. Føltes ganske riktig, egentlig. Ikke verst, eh?

Vi har besøkt et tibetansk tempel hvor de hadde “relikvier” av Buddha. Levi sa mengden hadde vokst for hvert år. Dette skal være Buddhas blod, men egentlig er det bare en boks med glitter. De hadde også biter av hjernen, det var fargerike perler. Med andre ord antagelig mer symbolsk enn ekte.

Bønnehjul:

Ellers er det populært å være hvit her også. Eller å bli det. Disse finnes i alle varianter i alle butikker. Over alt. Og hvis du lurer på prisen kan du bare gange med to. Det er ikke sånn aller verst dyrt her.

Jeg gleder meg fortsatt masse til Tai Pusam som er på tirsdag. Skriver ikke mer om det før jeg får bilder, det kommer til å bli spennende å oppleve og forevige.

Ellers koser vi oss fortsatt masse her i Chinatown. Folk her er trivelige. Og de har morsom mat. Men ikke mer frosk på meg på noen dager, tror jeg. Jeg vil heller spise vårruller. For han mannen som lager de er så kul:

En herlig kineser som elsker å løpe rundt på foodcourten og synge Lady Gaga og som eeeeelsker alle nordmenn. Hvertfall oss. Vi kjøper så mye vårruller. Det er sikkert derfor. Han er artig.

Avslutter for denne gang med et bilde jeg tok av en vegg her i Penang:

Tolk det slik du ønsker. Jeg for min del har ikke bestemt meg ennå.

Håper alle dere hjemme har det bra.

Vi har hatt forelesning hver dag fra 9-12, stort sett, og hatt resten av dagen fri til å gjøre hva vi vil. Det har stort sett resultert i strand, pensumlesing og internett. På kvelden har mange av oss vært på reggaebaren Babylon, stedet med den beste atmosfæren og musikken på øya.

Vi har da hatt noen aktiviteter også; på søndag var vi en rundtur på øya med bil og kjørte cable car:

Vi dro og badet i en kulp etterpå, som hadde naturlige vannsklier, men det var ikke sånn kjempefancy. Litt stress at det var så mye trapper (igjen) opp, men det var deilig å ta et kaldt bad når vi først var oppe.

Jeg har kjørt bil på feil side av veien (heldigvis med automat), det var kjempegøy!!

Vi har besøkt en secondary school og lekt lærere. Vi fikk ikke så mye tid og vi var 15 studenter fordelt på to klasser, så det var bare noen som tok på seg lærerjobben. Naturlig nok var det lærerstudentene som fikk den jobben, og det var helt greit for oss andre. Vi lekte kongen befaler og hode, skulder, kne og tå med “barna” som vi fikk beskjed om at skulle være 12-13, men som egentlig var 16-17..

I går feiret vi bursdagen til Ida. Vi styra og ordna med restaurant og gave, og jeg må si at det ble knallbra. Det virka som om alle hadde en herlig kveld. Vi fikk relativt god mat, spise på stranda med solnedgangen, masse god og noe gratis drikke, Ida fikk bursdagsgave av personalet og alle koste seg stort.Her er noen bilder fra kvelden:

Vi har blitt ganske gode på bursdagsfester her nede, det skal sies. Har hatt fire foreløpig, og så mange fler det skal bli.

I dag feiret vi også bursdagen til Levi, men i stedet for å drikke (jeg har forresten ikke drukket siden nyttårsaften og har bestemt meg for å prøve et år uten alkohol) dro vi på bowling!

Også tok vi en tur på Starbucks etterpå. Jeg elsker når de skriver navnene våre på koppene:

(Malin og Ingrid)

Glang for Glenn var best, og det er herved bestemt at Glenn skal kalles for Glang fra nå av. Helt fantastisk, og i ekte Swarley-stil. For de som kjenner til det.

I morgen reiser vi videre med ferge til Penang, neste stopp på turen. Jeg gleder meg spesielt til Tai Pusam-feiringen vi skal delta på der, det kommer til å bli fryktelig spennende. Hva det er skal jeg komme mer tilbake til når vi kommer så langt.

Kunne ikke sagt det bedre selv. Bare for å gi innlegget en grei avslutning.

Takk for meg.

Fra venstre bak: Malin, Christine, Anette, Grete, Susanna, Linn, Linn, Linn Christin, Anne-Lise, Glenn, Lisa, Siri

Fra venstre i midten: Emma, Kristine, Kristine, Åse, Ida, Linn.

Fra venstre foran: Trond, Stine, Malin, Mari, Marita, Kamilla, Astrid, Birgitte, May Helen og Øystein liggende.

På vei ned fra fjellet møtte vi denne: Den var ganske tung og litt skummel, men det var veldig gøy.

Vi har vært på det kule stedet hvor sønnen til keiser Ashoka av India først kom til Sri Lanka og omvendte kong Tissa (jupp) til buddhismen. Der var det enda mer trapper og det var på en dag hvor ingen av oss hadde noe som helst energi igjen, i tillegg til at det var fryktelig varmt, så derfra har jeg ingen bilder. Ikke at det var så mye å se; det var en stupa og et utsiktspunkt. Men absolutt gøy å ha vært der. I ettertid.

Dagen etter hadde vi omvisning i Anuradhapura, på de hellige stedene, med en fantastisk guide kalt “Old Eddie”:

Eddie viste oss det mest originale bodhitreet siden Budda, som fortsatt leveetter 2300 år. Historien bak er at datteren til keiser Ashoka brakte en gren fra bodhitreet Buddha fikk sin oppvåkning under til Sri Lanka for mange hundre år siden. Den ble plantet i Anuradhapura, og en gren av treet det ble av den originale grenen lever fortsatt i dag.

Her er Ida, Kristine og Therese foran denne originale greina av det originale treet. Greina er den som støttes opp av gullpåler.

Vi har vært på en av de eldste stupaene i Sri Lanka:

Greia med en stupa, eller en dagoba, som det heter på Sri Lanka, er dette: Inni er det gravd ut en liten jordkjeller hvor det for mange hundre år siden har blitt lagt et relikvie av Buddha, noe Buddha har rørt ved, av mennesker Buddha har vært i kontakt med eller lignende. Gjerne for eksempel bare et kragebein, en finger eller et stolben av en stol Buddha har sittet på. Oppå dette relikviet har de murt helt tett igjen og laget en slik konstruksjon som sett på bildet. Kuppelen skal være en munkebolle, en bolle alle munker har som de bruker til å tigge/be om mat, alle ringene på toppen skal forestille parasoller som er et symbol på kongelighet. I og med at det er så mange av de antyder det at Buddha er kongen over alle konger. Helt på toppen er det et spir med en edelsten eller bare et toppunkt, som skal symbolisere nirvana, målet. Eddie viste oss at hvis man står en armlengde unna dagobaen og ser opp, ser man bare toppunktet, nirvana. Fascinerende hvor gode de var på å konstruere slikt for så mange hundre år siden; bare det at kuppelen er en perfekt sirkel er helt utrolig.

Det er ikke så viktig hvilket relikvie som ligger inni dagobaene (som det er hundrevis av på Sri Lanka), men det er viktig for mange og gå dit og vise sin respekt:

Vi har vært på delfinsafari! Vanskelig å ta gode bilder av de, men det ble da noe:

Delfinsafarien var ganske kult. Vi kjørte båt i over en time ut på åpent hav og begynte å miste håpet når vi ikke så noen ting, og så plutselig havnet vi midt i stimen med flere hundre delfiner. De svømte rundt og under båten, hoppet og koste seg. Helt herlig.

Vi hadde de to siste nettene på Sri Lanka i turistbyen Negombo i sør. Det var godt å komme tilbake til litt sivilisasjon. Vi koste oss med god mat, gode senger og dusj og do med vann i, pluss noe som lignet litt på aircondition. Hadde til og med tv på rommet og internett, selv om sistnevnte ikke var så bra når det satt 33 studenter på samtidig. Herlig var det uansett, etter mange dagers primitivt liv. Selv om det har vært gøy det også.

Sri Lanka er et enormt fascinerende land, når man legger merke til de forskjellige aspektene. Vi var jo der for å studere religion, og jeg forstår nå veldig godt hvorfor Sri Lanka er et av destinasjonslandene på denne turen. På Sri Lanka er det både hinduisme, islam, kristendom i alle former, men mest katolisisme og den offisielle statsreligionen: buddhisme. Sri Lanka betyr hellig/velsignet øy, og Buddha ønsket at Sri Lanka skulle være øya hvor buddhismen ble bevart. Religionen er så implementert i dagliglivet der nede i motsetning til hva det er i Norge hvor religionen er en del av livet. Her i Asia er livet en del av religionen.

Det som var enda mer fascinerende var at katolikker, buddhister og hinduister gjerne tilba de samme gudene. Hele tiden. Langs alle veier gjennom hele landet var det figurer av alle guder, buddha og andre hellige personer og vår katolske sjåfør satte gjerne hendene sammen og bøyde hodet mot hver og en av de “for good luck”. Båtfører og guide på delfinsafarien stoppet også motoren før vi kjørte ut på det åpne hav og ba en liten bønn, igjen “for good luck”.

Bortsett fra religionen var Sri Lanka også et veldig spennende land, men veldig likt India. Folk er innpåslitne når du går forbi butikker, tar gjerne snikfotografier av oss (allerede på flyet fra Kuala Lumpur var det flere som filmet oss med mobilkameraer), og noe av det var litt småubehagelig. Det var også likt India i den forstand at det er vanskelig å fange essensen av landet i ett bilde, men nå har jeg hvertfall lagt ut ganske mange så man får et visst innblikk i hvordan det var.

Alt i alt har vi hatt det fantastisk på Sri Lanka. Hvertfall jeg. Det har vært mye aktivitet, busskjøring og utfordringer på alle måter hele veien, men humøret har vært på topp konstant, og det er jeg ganske fornøyd med. De 32 andre studentene er kjempeherlige og hyggelige alle sammen, og selv om det bare er 2 gutter er de blitt en del av jentegjengen. Lærer Trond var også helt herlig å ha med på turen, han ga utrolig mye av seg selv og svarte velvillig og så godt han kunne på alle mine dumme spørsmål om alt mulig rart, og bare dét hadde mange andre gitt opp, vil jeg tro.

Nå er vi tilbake på Langkawi i Malaysia, øya jeg var på før Sri Lanka. Øya med mer svensker enn malayer. Det er jeg sikker på. De er over alt (!).  Det er deilig å være tilbake til litt sivilisasjon og turisme og for mange: strand. Her er også tempoet mye roligere, vi er ikke i så mye aktivitet hele tiden. Vi har forelesning fra 9 til 12 hver morgen med vår fantastiske og enormt engasjerte lærer Levi, og resten av dagen er man fri til å gjøre det man ønsker. Vi har selvfølgelig pensum å lese, men det er så spennende at det ikke er noe problem. I tillegg kan vi gjøre det på stranda i stedet for på lesesalen på UiA og det hjelper litt det også. Noen av oss, særlig jeg og Lisa, har dratt til Babylon, reggae baren vi var på nyttårsaften, nesten hver kveld og møtt masse herlige mennesker. Utrolig hvor åpne folk er her. Første kvelden møtte jeg og Lisa Zee Avi, ei nydelig og eksentrisk indie-artist fra Borneo som bodde i New York. Musikken ligger på Spotify, iTunes og Amazon og anbefales!

Bussen vår er ganske fin i forhold til de fleste andre kjøretøy her til lands, noe som gjør at vi fort blir lagt merke til. Mange som stirrer når vi humper forbi, noen vinker og vi vinker tilbake. Føler egentlig det er i bussen vi har vært mest, men det er en fin måte å få sett landet på.

Bloggen og/eller internettet vil ikke håndtere lange innlegg, så for å korte det litt ned deler jeg det rett og slett opp. Først vil jeg nevne og legge ut bilder fra alle aktivitetene vi har opplevd i det siste, og deretter skrive litt om opplevelsen av Sri Lanka ellers.

De første dagene, etter at vi dro fra avslappingsdagene i Unawatuna (som er nevnt i første innlegg fra Sri Lanka), gjorde vi/var vi på dette:

Skilpaddeklekkeri! Her passet de på skilpadder som hadde blitt fanget av fiskere, egg som hadde blitt lagt av skilpadder på stranda og babyskilpadder før de satte de ut i havet når de var klare for det. Deres arbeid hadde gjort at bestanden havskilpadder hadde gått opp de siste årene i Unawatuna-området. Også var det veldig gøy å holde de små søte.

Vi har sett på pålefiskere:

Møtt disse beryktede beachboys’a:

Mata aper:

Blitt velsignet av en munk:

Villmarkssafari:

Måttet stoppe bussen på grunn av en vill elefant i veien, som vi gikk ut og matet sammen med en munk:

Bodd to netter hos urbefolkningen, Veddafolket, og sovet på betonggulv:

Jess, det var senga mi. Ett teppe, et par klesplagg og et håndkle.

Vi har vært på landsbyvandring med andrehøvdingen:

Blitt holdt konsert for av veddabarna:

Spist frokost hos høvdingen over alle høvdinger i vedda-landsbyen: (her ble vi også filmet av et nyhetsbyrå, for dette var big news, og det ble antagelig sendt på tv!)

Sovet tre timer og gått 7 timer opp og ned Adam’s Peak, et pilgrimsmål på 2243 m.o.h. med om lag 5200 trappetrinn én vei, med start klokka halv 4 om morgenen:

Fjellet på det nederste bildet er altså Adam’s Peak, eller Sri Pada (hellige føtter), som vi har gått opp.

Vært på elefantbarnehjem, som kanskje egentlig var mer en elefantpark:

Poo paper var rett og slett papir laget av elephant dung. Miljøvennlig hvertfall!

Vi har vært på en tre timers gudstjeneste hos pinsemenigheten med en tidligere korrupt politimann som pastor.

Der hadde de besøk av en pastor fra Canada som fortalte hvordan han hadde opplevd å miste sønnen som ble drept på en skole av en 14-åring inspirert av Colombine, åtte dager etter, og hvordan han hadde klart å tilgi morderen:

Vi har vært på Kandy-dance, en oppvisning av tradisjonell dans hvor avslutningen var to menn som lekte med ild og gikk på glødende kull:

Vi har besøkt det kjente tann-tempelet! Og det er ganske kult, egentlig. Fordi her ligger nemlig det helligste av det hellige: en kopi av en kopi av Buddhas tann!! Den er godt bevoktet, og man får ikke lov til å ta bilde av den. Det er vel strengt tatt ingen som har sett denne tanna, for den ligger under en stupa i et skrin. Men det var bilde av hvordan denne stupaen så ut:

Tanna har egentlig mer en symbolsk betydning. På Sri Lanka må presidenten godkjennes av munkene i tann-tempelet, og hvis de godkjenner han blir han “innehaver” av tanna. Dette er viktig. Om presidenten gjør noe munkene ikke liker, kan de velge å ta fra ham tanna, og da er han fortsatt president juridisk sett, men han har ikke munkefellesskapet og mange av buddhistene med seg.

Det jeg synes var mer interessant var det at i det samme tempelet lå den originale tripitaka, noe av buddhismens hellige skrifter:

Ny update med mer fra Sri Lanka kommer snart.

I mellomtiden kan man kose seg med et av mine firogførtitusen bilder av soloppgang/nedgang.

Vi landet på Sri Lanka klokka 07.15 og brukte tilsammen alle sammen ca en time i passkontrollen. Vi som hadde bestilt i forveien på internett fikk det gratis og fort, mens de andre måtte stå i flere køer og betale 25 dollars. Vi tømte minibanken og møtte lærer Trond, vår egen Sri Lanka-ekspert, når vi kom ut av tollen og funfactene lot ikke vente på seg. Blant annet kan det nevnes at Sri Lanka kan ha en luftfuktighet på opp til 98 %. det merkes da, for å si det sånn. Når vi kom ut av tollen fikk vi også ferske, koselige blomsterkranser av noen Sri Lankere som Trond hadde med seg:

Vi kjørte deretter buss til et hotell hvor vi fikk god frokost i Negombo, før vi tok bussen videre rundt 11 til der vi skulle bo og er nå, Unawatuna. Bussturen skulle ta mellom 2 og 3,5 timer fordi de nettopp hadde åpnet ny motorvei, men det tok ratt 5 som det gjerne gjør her i Asia. Hotellet vi bor på er skikkelig koselig og mannen som eier det er ordentlig trivelig. Han skaffa internett på hotellet etter at noen spurte om det, lager ordentlig god mat til oss (og egen til meg) og ga til og med opp senga si til oss når det manglet en seng. Jeg, Therese, Ida og Kristine bor alle på samme rom, og det er helt kurant.

Vi har hatt første forelesning i dag, det så sånn ut:

Ellers har vi hatt blind date middag og vært på beach party som egentlig var et bryllup med en Dj som fortsatt trodde det var 90-tallet. Men det er en del av sjarmen.

Vi har fått streng beskjed om å holde oss unna “beach boys” her i Unawatuna. Det har vært studenter tidligere som har rota seg bort i lokale gutter og som har trodd de skal gifte seg med dem, reist tilbake og funnet guttene med flere andre jenter. Jeg tror ikke vi har sett noen av disse guttene ennå, men alle går rundt og speider for å finne ut av om guttene enten er veldig “verdt det” eller om jentene bare har vært “blinde” (les: dumme) av “kjærlighet”.

Sri Lanka er et enormt mangfoldig land og jeg får ikke tatt ett bilde som viser helt hvordan det er her. Akkurat sånn var det i India også. Men jeg har da tatt noen bilder, som viser hvertfall litt av hvordan det er her i Unawatuna.

Alle fant frem pc’ene når vi fikk internett.

En liten restaurant på stranden. Jeg liker at en restaurant her gjerne er en bungalow eller et lite hus med et kjøkken eller en bar og noen bord plassert i sanden utenfor.

Å lese pensum på stranden er egentlig ikke veldig feil.

Ellers har jeg egentlig veldig mye interessant å fortelle, som for eksempel om fjellet bak hotellet som eposet/sagnet Ramayana sier at apekongen Hanuman hentet i Himalaya, hvor det vokser urter som kun finnes i Himalaya og som ikke overlever å bli naturlig plantet andre steder på øya og sånt som det. Men jeg skal la det være for denne gang.

Det skal liksom være en pregnant lady som ligger på ryggen, med hodet til høyre.

På den første øya var det også masse aper. De er litt ekle, for de kommer så nærme og tar tak i vesker og poser for å finne mat. De fikk tak i en dames vannflaske og bet hull i den, så hun ga den like så godt til apene. De har til og med lært seg hvordan en flaske fungerer, så det er tydelig at de har gjort dette før.

Ved den andre øya vi besøkte så vi på ørner. De ble matet av båtsjåførene, men vi kom ikke så veldig nære. Kanskje like greit. Kristine fikk et bra bilde av noen av ørnene:

På den tredje øya var det bare en strand med masse, masse turister. Og eldre menn i speedo. Tok ingen bilder der, altså.

Hele turen var litt overvurdert, og ikke verdt mer enn de 60 kronene vi betalte. Denne turen er lagt inn i programmet når vi kommer tilbake også, men da kommer vi ikke til å ta den igjen, med mindre vi må.

Legger på noen ekstra bilder:

Sånn ser jeg ut når jeg drikker kokosnøtt. Selv om det ikke var så godt.

Vi koser oss i vannkanten.

Langkawi er en veldig fin øy med masse turister. Folkene her er så blide og lykkelige, og ler av den minste lille ting. Det er en ordentlig avslappet atmosfære, og det er så deilig. Det er litt trist å reise, men det blir gøy å møte de andre og starte med kurset. Nå sitter vi på flyplassen og skal gå på flyet til Sri Lanka. Vet ikke hvor det blir nett neste gang. Gleder meg til å oppleve Sri Lanka!!

xoxo